Centraltind ad høyre

Trine Bakke kasserte forrige lillelørdag(23. januar) inn ei ny førstebestigning i Snøvasskjerdingan sammen med Rune Kvalsnes og Joakim G. Eide. Trine har skrevet en inspirerende rapport fra turen. NB: Videosnutt også!

Snøvasskjerdingan

23.01.13

På: Joakim, Rune og meg

Forhold: Trygge snøforhold og omdannet snø på klippe; en følelse av Chamonix

S&D: Centraltind ad Høyre

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Joakim hadde en plan for et nytt eventyr i Snøvasskjerdingan i Sunndalen, Rune skulle ta en fridag fra jobb og jeg hadde et vindu i turnusen, dermed var avtalen gjort. Alpinisten hadde tenkt start kl 7 fra Oppdal, men jeg gikk av vakt først kl 8 i byen, så klokka var nærmere 10 før vi kom oss av gårde. I Sunndalen parkerte vi i 16 minusgrader ved hjorteslakteriet på Snøva, rett under de mektige skjerdingan.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vinnugalleriet henger høyt over dalen til venstre. “Lauvåa” er den lange isen til høyre

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Smilene satt løst der vi satte i gang og prøvde å finne åpninger i krattskogen oppover lia. Etter noe slossing med villnisset kom vi inn på bekkefaret som førte oss lettere opp mot innsteget. Centraltinden vokste seg sakte større og villere, jeg koste meg i tøffe omgivelser. Etter 2 timer trasking  fra bila fant vi fram tauene, på høyrekant av foten til Centraltind.

 

 

 

 

 

 

 

Trine antok dette som også ei fin skirenne

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Joakim ledet an opp utfordrende sikret mikset terreng, jeg og Rune spiste litt mat, drakk og frøs den timen han brukte opp de første 60. Deretter ble det klart for min miks-debut. Etter å ha kreket meg opp det første opptaket fikk R beskjed om at miksklatring definitivt ikke var noe som lå for meg,  der jeg savnet tjukk is som jeg kunne dundre øksene inn i.  Men jeg kom da opp til standplass med gode tålmodige råd, og det var jo egentlig ganske så artig og spennende læll. Syntes at Joakim er passe gal som går det der på led. Det tenker jeg forsåvidt ganske ofte om de jeg henger etter som toer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Videre basket vi oss oppover bratt snørenne i rundt 80 meter, med mer eller mindre fast snø.  Der dukket det opp en ren islinje som Joakim igjen ledet opp. Digg med håndfast is! Stemninga var god, og utsikten mot Sunndalen vill og vakker. Himmelen begynte å bli rød, så hodelyktene ble tatt fram til neste lengde som var opp ei bratt rampe med stort overheng på siden. Inne i lysbobla blir ikke ting like luftig lengere, og med et fint stramt tau fra oven så føltes alt bra. Temperaturen var slettes ikke verst, vindstille, og bare litt kalde føtter. Etter rampa var det bratt snørenne, litt miks, og videre snø igjen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Baskinga hadde vart i timesvis, ting begynte å bli litt tungt syntes jeg. Oppe i høyden var det puddersnø, hvert steg gjorde at jeg sank litt lengere ned enn forrige steget. Prøvde å ikke sutre. Gutta kikket oppover i mørket, og lurte på om vi så toppen snart, de trodde det var litt lengere enn det så ut som. Faen. Krumme nakken. Joakim stoppet og trengte litt påfyll av mat, så jeg og Rune tråkket spor videre for han for første gang på turen. Vi trodde vi skulle svinge litt rundt venstre bak Centraltind, at det fortsatt var et stykke igjen. Jeg jobbet med hodet mitt, og Rune gikk forbi, rundet neste hjørne, og yes! –Vi er på toppen! ropte han ned. Jeg kjente energien kom susende tilbake.

Vel oppe, sur vind, lett snødrev og kaldt, 9 timer etter avgang fra bil, og utrolig digg. Joakim dro som vanlig opp no urtebrennevin så vi kunne feire. Lysene fra Sunndalsøra glitret i det fjerne. Fornøyd!!

 

 

 

 

 

 

 

Henrykt over å oppleve ferdsel i et så heftig miljø

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg hadde bare tenkt på oppover. Nå skulle vi bortover, bort og finne renna ”Glidelåsen”, der returen vår var. Det gikk ok greit, det var jo ikke oppover lengere, bare litt djupsnø, vind og mørkt. Men det var lengere enn jeg trodde, det så mye kortere ut fra Snøva. Joakim hadde heldigvis bra kontroll på hvor vi skulle, det gikk greit å finne renna.

Disse spora kom opp fra renna mellom Skarven og Høgslåa. Ta kontakt om du eier disse! (joakimge@yahoo.no)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Glisade ned den øverste delen av “Glidelåsen”, snøen var myk og fin. J suste ned hele veien, jeg syntes det ble for skummelt når snøen ble hardere og hardere nedover. Stamping i 40 grader bratt med stegjern. Sliten fra før. Gi meg oppover når som helst, dette er bare tungt! Nedover er vondt. Lyst til å grine. Tenkte på hvor godt det skulle bli når Joakim går ut av bila på Oppdal, så jeg kan grine til Rune. Men det gikk da nedover, Snøva kom nærmere og nærmere. Tålmodige snille gutter fikk meg med ned.

Etter 12 timer bil til bil, var Landcruisern himmelen! Kake, saft, vann og varme i bila er helt fantastisk. Kokfornøyd med turen, et skikkelig eventyr, slik turer skal være. Joakim hoppet ut av bilen, og alt om grining var glemt.

A new and long alpineclimb put up in Norway from Alpinst.no on Vimeo.

Kalde fakta om “Centraltind ad høyre”: Starter med 60 m snørenne etterfulgt av 1 taulengde 60m grad M4. Deretter snørenne 80-100m, påfulgt av 1 taulengde 60m is grad WI3+. Herifra til topps alpin snø/isrenne 60* bratt på løpende sikringer og soloering. Rutas lengde til sammen 700m. Retur: Følg flankene på baksida av tinderekka vestover og ta ned renna “Glidelåsen” og ned til gården på Snøva.

Hvor på globusen befinner så disse Snøvasskjerdingan seg? Sjekk ut runkeeper for ca lokasjon.

Her kan du lese om en tidligere bestigning i området, fra ruta “Vårres Jul” – eller se video fra rennekjøring ned “Glidelåsen” tidligere denne sesongen.

Bildegalleri fra “Centraltind ad høyre”

 Viktig info ang. skikjøring og klatring i Snøvasskjerdingan

På gårdene fra Snøva til Romfo (Sunndalen) har fire grunneiere slått sammen sine respektive jaktvald til et stort jaktvald. I dette området oppholder det seg en formidabel stamme med hjort til en hver tid. Grunneierne leier hvert år ut dette sammenslåtte valdet til jakt i perioden 10. september til og med 23. desember. Samtidig i perioder med barfrost er hjortedyrene ekstra utsatte da enkelte individer kan trekke høyt rennene i Snøvasskjerdingan. Blir dyrene stresset i en slik situasjon kan de lett jages avgårde i bratta, miste feste til underlaget og falle i døden.
Romfo/Snøva jaktvald ønsker i utgangspunktet lite eller ingen ferdsel i området, dette gjelder for hele året. Denne oppfordringen er forøvrig ikke i tråd med den gjeldende Allemansretten som gir lov til å ferdes og å oppholde seg i utmarka i Norge. Allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av vår kulturarv. Den gir deg rett til å bruke utmarka, uavhengig av hvem som er grunneier. Om noen skulle velge å ikke imøtekomme ønsket, så vil gjerne grunneierne ha beskjed om all ferdsel i utmarka og ønsker forøvrig en grei dialog med friluftsfolket.
Med mål om å om å holde lavest mulig nivå av interessekonflikter mellom de ulike brukerne av området, oppfordrer alpinist.no alle skikjørere og klatrere til å ta kontakt med en av grunneierne i forkant av planlagt tur til Snøvasskjerdingan. Dette kan skje ved et oppmøte på en av gårdene eller ringe en av grunneierne.

Oversikt grunneiere Snøva/Romfo med telefonnr:

Erling Snøva                 90 05 23 01
Ingunn Sneva               97 52 24 71
Joar Tronsgård             90 67 79 29
Inger Marit Romfo         47 04 14 84

Retur: Det noe slakkere skogsområdet under “Glidelåsen”(Merrabekken) er et populært parringsområde for hjorten. Under denne perioden normalt i oktober, forekommer det her ekstra mye hjort hvor da en alternativ retur ned fra fjellet lengre øst i Skjerdingan er å foretrekke fremfor “Glidelåsen”. Dette alternativet vil være til mindre sjeanse for hjorten uansett tid på året. Samtidig er terrenget her brattere(mer definert) i overgangen mellom skogsområdet og rennene slik at hjorten av naturlige årsaker ikke trekker så høyt. Se forøvrig kartutsnitt under.

- DERSOM DET ER ET SNEV AV SKREDFARE I FJELLET SÅ UNNGÅ Å BRUKE RETUREN NED VIA KLINGFJELLET DA DETTE ER ET MEGET UTSATT RASTERRENG. VELG DA FOR DIN EGEN SIKKERHET Å RETURNERE NED VIA “GLIDELÅSEN” ELLER ALLER HELST HOLD DEG HJEMME!

Vis som alltid aktsomhet med tanke på snøforhold og skredfare når du ferdes i fjellet, og husk:
- Allemannsretten fører med seg et stort ansvar. Respekter andre interessegrupper og brukere av utmarka.

God tur!

 

Kartutsnitt som viser anbefalt retur ned fra Snøvasskjerdingan

Leave a Reply

Solstrandveien 82, 9020 Tromsdalen
+47 926 55 889

Email: erik(æt)alpinist.no
Alpinist.no driftes og eies av Joakim Gaupset Eide, Erik Solseth Roan og Thomas Meling. Spørsmål eller kommentarer kan sendes til; post(æt)alpinist.no